Navnet Levre kan komme av lifrar, flertall av substantivet lever. Hoveddelen av gården Levre ligger på et høydedrag som kan minne om leverens trekantede form. Se også Om gårdsnavn
Gården har gitt navn til veiene Levrebakken, Levrestien, Levretoppen og Levreveien.
Levre ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Gården kan ha blitt skilt ut fra det man tror var en opphavsgård for gårdene i Vestre Bærum, Bergheim, sørøst for Kolsås.
Det er gjort funn av en gammel steinkølle på gården.
Gården ble ikke avfolket etter svartedauden (1350). Levre var kirkegods og lå under Mariakirken i Oslo i 1439. Senere ble gården krongods. I 1661 ble Gabriel Marcelis (Marselis) på Bærums Verk, eier. I tiden gården lå under Bærums Verk, var kjøring av malm og jern en viktig inntektskilde for Levre.
Gården setret på Avtjernsetra og i en periode på Vuivollen (Vøyensetervollen).
Levre kalkovn leverte kalk til Akershus festning i 1597, og var i bruk i 1821 og i mange år senere. Den lå til Dugnadveien og ble revet i 1952.
Rundt 1715 ble Levre delt i flere gårder. Nordre Levre var den opprinnelige gården og nabogårdene Søndre og Vestre Levre er skilt ut fra denne.
Nordre Levre og Hageland Kolsås (tidligere Kolsås Hagesenter)
Adressen er Brynsveien 90. (Opprinnelig: Gårdsnr. 86, Bruksnr. 3)
Levre var blant de første gårdene i Bærum som omkring år 1900 satset på salgsproduksjon av frukt, bær, grønnsaker og blomster for det voksende markedet i hovedstaden.
Ellef Grobstok kjøpte Nordre Levre i 1942. I 1946 overtok hans to sønner Knut og Ole gården. De drev staudegartneri i noen år og etablerte seg som Brødrene Grobstoks Landskapsarkitekter.
Norske Frø leide gartneriet som på 1960-tallet fikk navnet Kolsås Hagesenter.
I 1982 var hele gården utparsellert til boligeiendommer.
I 2004 kjøpte hagesenterets leder Torbjørn P. Valdø gartneriet. Senere var Olsens Enke Hagesenter A/S og Øvstebø Eiendom AS eiere.
I 2020 het stedet Hageland Kolsås og var en del av Hagelandkjeden som har 105 hagesentre i Norge.
Vestre Levre
Vestre Levre lå omtrent der Levre skolevei 5 og 7 ligger.
(Opprinnelig: Gårdsnr. 86, Bruksnr. 4)
Vestre Levre hadde i 1826 36 (mål) dekar innmark, og en besetning på 2 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 5 favner ved.
I 1939 var gårdens areal 335 dekar. Jordbruksarealet var på 171 dekar, mens 150 dekar var barskog. Besetningen var 3 hester, 3 kalver, 14 kyr, 6 svin og 18 høns. Det ble dyrket 12 dekar hvete, 19 dekar havre, 4,5 dekar poteter, 4,5 dekar kålrot og 4,5 dekar fôrbete. I hagen var det 41 frukttrær og 46 bærbusker.
Landbruksdirektør O. T. Bjanes plantet til deler av gården med frukttrær.
Vestre levre var i en periode et samlingssted for kjente personer. Se bildet ovenfor.
Gården ble solgt til Bærum kommune som la ut tomter til Energiselskapet Asker og Bærum og Levre skole.
Søndre Levre
Adressen er Lupinveien 1–11. (Opprinnelig: Gårdsnr. 86, Bruksnr. 1)
Søndre Levre hadde i 1826 210 dekar innmark, og en besetning på 3,5 hester, 14 kuer og 12 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved.
I 1939 var gårdens areal 100 dekar, hvorav 68 dekar var til jordbruk mens 32 dekar var barskog. Bonden Fritjof Strøm hadde da 1 hest og dyrket 7 dekar poteter, 6 dekar kål, 1 dekar purre, 1 dekar selleri og 4 dekar blomster. I gårdens hage var det 41 frukttrær.
Gården er utparsellert til boliger.
Småbruk utskilt fra Levre og husmannsplasser under Levre
Toppåsbråtan (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 2)
Toppåsbråten
lå under Nordre Levre.
I 1828 hadde Toppåsbråtan 32 dekar innmark, og en besetning på 2 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 5 favner ved.
Se bildet ovenfor og egen omtale
Toppås (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 10)
Se bildet ovenfor og egen omtale
Helgerudbråten (Levrebraaten) (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 5)
Helgerudbråten (Levrebraaten) var et småbruk som ble fradelt Levre i 1860.
Bruket har navn etter eieren Nils Petter Helgerud som eide Helgerud og Vestre Levre.
Helgerudbråtan ble i en periode drevet sammen med Evjebråten.
Se bildet ovenfor og detaljkart.
Sollia
Sollia ble skilt ut fra Vestre Levre i 1912 da landbruksdirektør O. T. Bjanes solgte Vestre Levre.
I 1939 var det veksthus og besetningen var på 2 kyr, 30 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete og 1 dekar grønnsaker. I hagen var det 488 frukttrær og 50 bærbusker. Småbruket er utparsellert til boliger.
Se bildet ovenfor og detaljkart
Kløfta (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 8).
Kløfta lå rett vest for Heggeli gartneri. Adressen er i dag Toppåsveien 18.
Se bildet ovenfor og detaljkart
Solheim (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 9).
Solheim ble fradelt Søndre Levre til Jens Martin Kristoffersen i 1891.
Kristoffersen var først omgangskolelærer og ble senere lærer ved Evje skole.
Se detaljkart.
Damhaug (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 13)
Damhaug bre fradelt Levre i 1907. Adressen er i dag Damhaugveien 4A.
Damhaug var et arbeiderbruk som ble opprettet med lån fra Arbeider- og boligbanken.
Det lå en hoppbakke, Damhaugbakken, ovenfor bruket.
Se bildet ovenfor og detaljkart
Heggeli gartneri (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 43)
Se egen omtale
Samvirkeskolen (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 102)
Se egen omtale
Mellom Levre. (Gårdsnr. 86, Bruksnr. 6)
Mellom Levre var en gård som
ble fradelt Vestre Levre. Det er ikke avmerket noen hus på kart fra områdets.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Bærum kommune − Månedens kulturminne
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
Asker og Bærum i gamle og nye bilder. Facebook
Ole Toppås
Nordre, Vestre og Søndre Levre. Hageland Kolsås (tidligere Kolsås Hagesenter)
